Jeg er så glad hver julekveld

Jeg er så glad hver julekveld

Jeg er så glad hver julekveld har i generasjoner vært en av

barnas julesangfavoritter. Alle barn skal jo være glade på

julekvelden, og det er en fin ting å starte sangen med å fastslå

akkurat det. Teksten er skrevet i 1858 av Marie Wexelsen og

melodien ble komponert av Peder Knudsen noen år seinere. I

Jeg er så glad hver julekveld har Marie Wexelsen diktet om

Juleevangeliet til ni små rytmiske vers. Teksten er skrevet slik

at selv de minste kan forstå. Syng alle versene, så får dere med

dere hele historien!


Glade jul

Glade jul

Melodien er skrevet av Frans Xaver Gruber og den tyske

originalteksten er skrevet av Josef Mohr. Teksten til Glade jul,

som er den første norske oversettelsen, er skrevet av B.S.

Ingemann (dansk) Erik Hillestad oversatte senere sangen på

nytt, og kalte den Stille natt.


Det kimer nå til julefest

Det kimer nå til julefest

Salmen Det kimer nå til julefest er i likhet med Deilig er den

himmel blå skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i

1817. Melodien skrev Carl Christian Nicolai Balle i 1850.

Den vakre salmen med den enkle og sakrale melodien og den

glade teksten lokker oss inn i en rolig julefeststemning.


Det har ei rose sprunge

Det har ei rose sprunge

«Det har ei rose sprunge» er bokmålsnavnet på den katolske tyske

julesalmen «Es ist ein Ros entsprungen» fra ca. 1587. Melodien

er en tysk folketone fra 1400-tallet, muligens enda noe eldre.

Teksten tar utgangspunkt i Jesaja 11,1: “En kvist skal skyte opp

fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter”..


Deilig er den himmel blå

Deilig er den himmel blå

Deilig er den himmel blå er en kjent julesalme skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Melodien er av Jacob Gerhard Meidell. Hvis vi synger alle versene kommer fortellingen om juleevangeliet bedre frem.




grundtvig.jpg

Forfatteren kjempet for vanlige folk

Nikolai Frederik Severin Grundtvig (født 8. september 1783, død 2. september 1872) var en dansk prest, forfatter, filosof, historiker, salmedikter, folkeopplyser og politiker. Han er en av de mest betydningsfulle personer i dansk historie. Han var viktig for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. I Norge er han særlig kjent som salmedikter og som mannen bak folkehøgskolen.

Ønsket en ny skoleform

Han mente at den nye skolen ikke skulle påtvinge folk elitens kultur og synspunkter. Han mente at samtaler var det viktigste og at kommunikasjonen mellom lærer og elev skulle være levende. Han sa: "Læreren vet mer enn eleven, men når det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte.»

Slet med psykoser

Grundtvik var svært belest og skrev også skjønnlitteratur. Han var prestesønn og gikk på latinskole som ung. Han slet med sterk tvil og i sin ungdom omtalte han seg selv som hedning. Det kan virke som at tvilen hans trigget en psykologisk svakhet hos Grundvik og han slet med alvorlige psykoser.

Åpnet seg for julens mysterium

Deilig er den Himmel blå er den første salme Grundtvig skrev. Den omtales som en forløper for hans bibelhistoriske salmer. Salmens opprinnelige tittelen var De hellige tre Konger. Sangen ble skrevet midt mellom to av hans psykoser hvor han i en ukes tid hadde fred i sinnet. Den blir derfor regnet som et av dansk salmebok største under. I denne teksten fjerner Grundvig seg fra snusfornuft, rasjonalisme og tvil og åpner for å ta imot julens mysterium som et lite barn.

Det er gøy å tenke på at:

Grundvig skrev 1493 salmer (!!)

  • Deilig er den Himmel blå har opprinnelig 19 vers (Puh). I 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de sju vers som brukes i dag.

  • Det finnes mange melodier til Deilig er den himmel blå. Den melodien vi kjenner best er skrevet av en pensjonert tollbetjent, Jacob Gerhard Meidell. Da sangen kom ut i samlinga ”Åndelige sange og melodier” skrev utgiveren:

  • Melodien ble komponert omkring 1840 av ”en gammel mann der aldrig har givet sig af med Compositioner”.

  • Margrethe Munthe har skrevet Kjære Gud jeg har et godt til samme melodi.

(Bruaset, Det lyser i stille grender 2009 s. 98)

Jeg gikk meg over sjø og land

Jeg gikk meg over sjø og land

“Jeg gikk meg over sjø og land” har ukjent opphav. For noen er “Jeg gikk meg over sjø og land” en typisk julesang, mens det for andre er en sang de kan bruke hele året. En fin sanglek!



Sangleken som “hører til”

engler rundt treet.jpg

Deltakerne går rundt i en ring og synger. Når man kommer til ordet i tredje strofe i teksten, feks. "trampeland", står man og gjør det sangverset sier (tramper, i dette tilfellet) mens man synger. I neste vers gjelder "pekeland" og peking osv, osv...
Dette er en sang det er fullt mulig å utvide; be deltakerne om forslag og så er dere i gang. Bare fantasien setter grenser!

Synges i hele Norden

Det ikke er lett å finne informasjon om bakgrunnen for denne sangen. Det er uvisst både hvor teksten og melodien kommer fra. Det vi vet er at dette er en sang vi ofte synger rundt juletreet. Det har vi gjort i generasjoner, og den synges i hele Norden.

En av mange sanger skrevet for juletregang

Det å gå rundt juletreet er en viktig del av vår juletradisjon. Treet er et symbol på Livets tre, med lys og stjerne i toppen. Tradisjonen oppsto i Tyskland, og det var protestantene som tok med seg treet inn i hjemmet slik at julefeiringen også skulle bli en familiefest. Det ble skrevet egne sanger som ble brukt til å gå rundt treet. I likhet med Jeg gikk meg over sjø og land, er flere av disse regler og hermeleker som for eksempel “Reven rasker over isen”, “Så går vi rundt om en enebærbusk” og “Hei tomtegubber ta i ring”.

Barn Jesus i en krybbe lå

Barn Jesus i en krybbe lå

“Barn Jesus i en kryppe lå” er skrevet av den danske dikteren og eventyrfortelleren H.C. Andersen i 1832.

Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 45 med to strofer. Barn Jesus i en krybbe lå er opprinnelig en dansk julesalme. Melodien er ved Niels W. Gade fra 1859.



HC Andersen.jpg

Om salmen

Salmen Barn Jesus i en krybbe lå er H. C. Andersens eneste kjente bidrag til religiøs salmediktning i vår kirke. Han skrev for øvrig svært få religiøse dikt og var heller ikke representert i den danske salmeboken før siste utgave fra 2003. I Norge finner vi ham imidlertid også med samme tekst og strofer i vår gamle salmebok fra 1985.

Tema: Gud ”til trøst for hvert et hjerte”

Sangen var opprinnelig en del av utgivelsen Aarets tolv Maaneder, Tegnede med Blæk og Pen. Her fant vi den under desember måned. Det er en julesalme som forteller oss at Gud selv steg ned i våre kår ”til trøst for hvert et hjerte”. Som barnet selv vil vi med åpent sinn ta imot ham og prise og hylle ham med vårt halleluja.

Kilde: Tobias Salmelid (1997), s. 23

Deilig er jorden

Deilig er jorden

“Deilig er jorden” er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850.



Om salmen

Bernhard_Severin_Ingemann_1789-1862.jpg

Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Tittelen på nynorsk er Fager er jordi. Salmen er på tre strofer.

Essensen i salmen

Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig? Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilegrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager.

annie-spratt-174456-unsplash.jpg

Skrevet i krigstid

En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene. Så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden. Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden: ”Fred over jorden / menneske, fryd deg / Oss er en evig Frelser født!”. Salmen er derfor også en fredssalme.

Også brukt i dåp og begravelse

Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser. Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden. I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906. På nynorsk er tittelen på salmen Fager er jordi og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 675 med tre strofer. Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

(salmebloggen.no. P. E. Rynning (1967), s. 346, Tobias Salmelid (1997), s. 192-193, John Stene (1933), S. 88-89, Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.1040-1044, Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 90).

Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender er opprinnelig et dikt Jakob Sande skrev midt på sommeren i 1931. Det kom på trykk første gang i juleheftet Jul i Sunnfjord samme år, da under navnet Julekveld.

Jakob Sande var ikke særlig fornøyd med diktet sitt, og det fikk ikke en gang være med i diktsamlingene hans. Først i 1998 ble det utgitt av Gyldendal i en ny utgave av Dikt i samling. Likevel kan vi si at Det lyser i stille grender er Jakob Sande sitt mest kjente dikt.


Jakob Sande.jpg

Omstridt forfatter

Jakob Sande var en omstridt mann i sin samtid. Han hadde sterke meninger om hvordan kirkens menn opptrådte og påpekte hvordan de satte makt og egen vinning foran budskapet de skulle forkynne. Han ble beskyldt for å være blasfemisk og ugudelig. Det var ikke før etter hans død at Det lyser i stille grender og påskesalmen Salme ble tatt inn i varmen og kom med i salmeboka.

Lars Sørås komponerte melodien

Lars sørås d.y. var musikklærer, kordirigent og arbeidet med å fremme allsangen. Han gav ut sangbøker til bruk både i hjemmet og på skolen. Han lagde for eksempel en allsangbok under krigen som bidro til å skape mye glede og felleskap i Bergen i en vanskelig tid.

Lars Sørås d.y. oppdaget Det lyser i stille grender i et barneblad og komponerte en melodi til den. Første gang “Det lyser i stille grender” ble fremført offentlig var trolig i 1942 i Johanneskirken i Bergen. Sangerne var en jenteklasse fra Sydneshaugen skole som Lars Sørås d.y. hadde i musikk.

Sande hadde glemt at han skrev sangen

Lars Sørås d.y. tok kontakt med Jakob Sande i 1948 fordi han ville trykke Det lyser i stille grender i sangboka si. Han fortalte Sande at han hadde skrevet en melodi til diktet Julekveld, men Jakob Sande husket ikke en gang at han hadde skrevet noe juledikt. 

"Ein eller annan Sørås ringde meg og sa at han hadde sett tone til et juledikt han påsto at eg hadde skrive" fortalde han til hybelbuaren sin etterpå. ”Først sa eg at eg aldri hadde skrive noko juledikt, men så tok han til å lese frå det, og brått kom orda strøymande fram or minnet. Eg las for han kvart ord, alle versa til endes” sa Sande og lo hjartelig. (Bruaset, 2009, s. 195)

Lars Søraas eneste melodi

Lars Søraas d.y. skrev kun denne ene melodien i sitt liv, så hans komponistkarriere var kort men til gjengjeld svært vellykket. Han har også oversatt en eneste sang, og det er Nu tändas tusen juleljus fra svensk til norsk. Vi kan trygt si at han har vært heldig og god med sine engangsforeteelser.

Kilder: jakobsande.no, Wikipedia, Bruaset (2009), Det lyser i stille grender, Genisis forlag

Nu vandrer fra hver en verdens krok

Nu vandrer fra hver en verdens krok

«Nå vandrer fra hver en verdens krok» er en julesalme av Jonas Dahl fra 1895. Hans sønn Alf Fasmer Dahl laget melodien i 1905. Den står som nr. 68 i Norsk Salmebok.


Lydfiler


Far og sønn Dahl.png

Visste du at:

Jonas Dahl var både prest og salmedikter. Han kom fra en gammel presteslekt i Stavanger. Etter at han avla sin teologiske embetseksamen i 1872, virket Jonas Dahl som prest både i Trondheim, Amsterdam, Kongsberg, Stavanger og i Ullern menighet i Aker. På det siste stedet arbeidet han for øvrig som sogneprest frem til sin død i 1919. Dahls salmer er enkle og forståelige og vitner om en tro som er prøvet både i medgang og motgang.

En dalende stjerne på den norske salmehimmelen

Jonas Dahl er nok dessverre en dalende stjerne på den norske salmehimmelen. Men han hadde en sentral plass i Landstads reviderte salmebok. Her var Jonas Dahl representert med hele 23 originale salmer. I Norsk Salmebok (1985) derimot, ble det bare tatt inn tre salmer av ham. Og Norsk Salmebok (2013) har kun to salmer av Joans Dahl. Det er salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok og Guds Sønn steg ned å tjene.

(Leif Haugen, salmebloggen.no, Lars Aanestad (1962), sp. 405-408, Holger Barkved (1936), s. 185-187, Ivar Holsvik (1950), s. 141-145, P. E. Rynning (1967), s. 339-340, Tobias Salmelid (1997), s. 61, John Stene (1936), s. 126-131).

Nå tennes tusen julelys

Nå tennes tusen julelys

Endelig en julesang der en kvinne både har skrevet teksten og melodien! Emmy Christina Köhler skrev sangen i 1898. Arnfinn Klakegg oversatte teksten til norsk. 



Visste du at:

emmy 1.jpeg

Emmy Christina Welin ble født i Stockholm i 1858. Etter skolegangen jobbet hun som guvernante hos familien Köhler. Der forelsket hun seg i sønnen i huset og giftet seg med ham i 1891. Köhler tok pianotimer og studerte harmonilære hos Emil Sjögren. Hun jobbet som lærer, forfatter og komponist og underviste blant annet prins Erik av Sverige og Norge. Emmy Köhler gav ut mange små visebøker for barn. Nu tändas tusen juleljus kom første gang ut i 1899 i Korsblomman – kristelig kalender. Nå tennes tusen julelys er veldig mye sunget både i Sverige og i Norge og er tatt inn i salmeboken i begge land.

DET ER GØY Å TENKE PÅ AT

EmmyKöhler.jpeg

Det finnes 2 oversettelser av Nå tennes tusen julelys. En av Arnfinn Klakegg og en av Lars Søraas d.y. Søraas sin ligger nærmere den svenske originalteksten. Lars Søraas er også mannen bak melodien til Det lyser i stille grender.

Selv om det er lenge side Emmy Köhler levde, lever slekta hennes videre. Les hvordan barnebarnet hennes husker henne, og om julefeiringen.

Kilder: www.kvast.org, Nytt norsk salmeleksikon, Akademika forlag 2013.

Å, jul med din glede

Å, jul med din glede

Å jul med din glede er skrevet av Gustava Kielland en jul på 1940 – tallet. Melodien er hentet fra en svensk sanglek. Gå rundt juletreet og syng denne fengenede sangen. Det er garantert en fin måte å få ristet litt på ribbefettet etter middag.

Visste du at det er 5 vers?


LYDSPOR


Visste du at:

Gustava Kielland het Susanne Sophie Caroline Gustava Blom da hun ble født og døpt i 1800. 

Gustava 1.jpg

Hun var ei dame med mange talenter og jern i ilden. I tillegg til å være 9 barns mor, skrev hun og oversatte dikt, komponerte små musikkstykker og organiserte bygdas kvinner. Hun blir kalt ”kvinneforeningenes mor”. 

Gustava Kielland vokste opp på Kongsberg. Hun arvet sin fars musikalitet, men han gikk bort da hun var 12 år. Hun lærte seg å spille piano på egenhånd.

Skrev sangen til egne barn

O jul med din glede skrev hun til sine egne barn som skulle gå rundt juletreet. Hun skrev også den norske teksten til Så går vi rundt om en enebærbusk.

Gustava 2.jpg

Overrasket familien med fantastisk juletre

Gustava Kielland overrasket familien sin en julemorgen med et fantastisk pyntet juletre i stua. Denne tradisjonen hadde ikke kommet til Norge ennå. Hun fikk trolig idéen til treet via sin bror som bodde i Danmark. Jultretradisjonen kom til Norge fra Tyskland og Danmark.

Laget på 1840-tallet, men publisert tiår senere

O jul med din glede ble skrevet en gang på 1840 – tallet. Den ble ikke publisert før mange tiår senere, og Gustava fikk aldri vite at denne sangen skulle bli en julefavoritt hos norske barn i generasjoner. Sangen har blitt modernisert noe. Det er vanlig å synge ”Så glad er vi” i stedet for ”Så gladelig". Dessuten er stort sett vers 4 og 5 tatt bort. 

I sine erindringer kommer Gustava Kielland med en av Norges første skildringer av et juletre:

Gustava 3.jpg

” … dere ventet på at fløydørene skulle åpnes. Mens dere stor der, tente far og jeg i en fart alle de avbrente lysene, gledet oss noen øyeblikk ved å lytte ved døren på deres glade mumling og dempede smålatter der ute. Deretter åpnet vi dørene og så dere gå inn i den lyse stuen. Dere syntes den var så vakker å se på. Juletreet tett besatt med hjemmestøpte lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet med silkebånd og perler fra mine pikedager og med søster Saras fine, lange og brede silkebånd, behengt med epler, guirlander av rosiner som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, forsynt med simple hjemmelagde gaver (det fantes sjelden andre)”.

Det er gøy å tenke på at:

Det jobbet en tjenestepike, Tone fra Finnøy, på prestegården der Gustava bodde med sin mann G og alle barna. På Lyngdal prestegård fikk tjenestefolket også lov til å svinge seg og ha det gøy. Derfor hadde Tone vært på dans. Da hun og de andre jentene på gården kom hjem en kveld, sang hun på en melodi som Gustava fikk til å passe til sin nye tekst O jul med din glede. Med noen små justeringer var sangen klar. Det viser seg i ettertid at svenskene har en sang, Viljen i veta och viljen förstå, som går slik:

”Han stampade med en fot,
han klappade med en hand,
Så gladelig, så gladelig.
Han vände om uti ringen”

Det virker som om Tone lærte sangen av Svenske – Stina på Landhandleren, og at Gustava både lot seg inspirere av melodien og teksten. Det er forøvrig noen som mener at sangen ble til på Finnøy. Det begrunnes med at det er kun folk på Finnøy som har kjent til vers 4 Om ute det stormer .. .Men det er jo godt mulig at Tone tok sangen med seg hjem igjen etter endt tjeneste hos familien Kielland. 

Kilder: Det lyser i stille grender (Bruaset, Genisis forlag 2009.)